Hjulstørrelse

Hjulstørrelsen er akkurat det det høres ut som - størrelsen på hjulene. Den måles vanligvis i tommer (f.eks. 28") eller i millimeter (f.eks. 622). I Norge er tommer det mest vanlige målet, og derfor har vi valgt å bruke det. Hjulstørrelsens betydning varierer avhengig av sykkeltype.

Barne sykler

Barne sykler betegnes oftest med hjulstørrelse som størrelse på sykkelen, noe som skiller seg fra voksne sykler der rammen er det som bestemmer størrelsen på sykkelen. Det betyr ikke at alle sykler med 24"-hjul er like store, og derfor har vi valgt å, i stedet for å ha en størrelsestabell, angi nøyaktige lengdeanbefalinger for hver enkelt sykkel.

Når man kjøper barne sykkel vil man selvfølgelig at barnet skal kunne vokse med sykkelen. Tenk dog på at en altfor stor sykkel generelt blir for lang, og dermed gir en liggende sittestilling som igjen reduserer barnets oversikt. Velg derfor aldri en sykkel der barnet er mer enn 5 centimeter lavere enn vår angitte lengdeanbefaling.

Mountainbikes

I mountainbikeverdenen finnes det tre hjulstørrelser: 29", 27,5" og 26". 26" var lenge den eneste størrelsen som ble brukt for mountainbikes, men brukes i dag stort sett bare for junior sykler og enklere mountainbikes som er tenkt for transport og lettere mosjon. Ønsker du å trene eller til og med konkurrere med din sykkel, er det 29" eller 27,5" som gjelder. Forenklet kan man si at 29" gir en mer stabil opplevelse, beholder farten bedre og lettere tar deg over små hindringer enn 27,5", mens en 27,5" gir deg en sykkel som oppleves kvikkere i svinger samt litt raskere i akselerasjonen. Mange fulldempede mountainbikes med 27,5" har dessuten lengre vandring, og er tilpasset for mer teknisk og utfordrende terreng.

Racersykler, standardsykler, hybridsykler og andre sykler

For i prinsippet alle sykler unntatt mountainbikes og barne sykler gjelder 28"-hjul som er en godt balansert størrelse som gir både gode forutsetninger for å rulle lett, være komfortabel å sitte på og enkel å manøvrere.

Din høyde

Bremsetype

Felgbremser

De klassiske bremsene for alle typer av sykler som gradvis blir faset ut av skivebremser. Disse styres via hendler fra styret og klemmer til med bremseklosser rundt felgbanen for å stoppe sykkelen. Felgbremser finnes i forskjellige typer for å passe ulike typer sykler og kommer som blant annet V-bremser, cantileverbremser og U-bremser. Fordelen med disse er at de er svært lette å vedlikeholde og har en lav vekt.

Rullebremser

Disse fungerer lik trommelbremser som finnes på blant annet mopeder. Her trykkes bremseklosser ut mot metall inne i en sylinder i midten på hjulet. Disse krever minst vedlikehold og er utrolig driftssikre. Ulempen med disse er at de ikke har like kraftig bremseeffekt som for eksempel skivebremser.

Fotbremse

Standarden som finnes på de fleste klassiske dame- og herresykler. Denne bremsen krever svært lite vedlikehold, men er begrenset hvis du ønsker flere gir. Disse tilhører nemlig spesifikke typer av nav (hjul) som har innkapslede gir, for eksempel Shimano Nexus. Ulempen med disse er at det kreves mer kraft for å bremse ordentlig sammenlignet med andre, samt at du må ha føttene i spesifikke posisjoner for å kunne utøve den ønskede kraften.

Skivebremser

De moderne bremsene på blant annet terrengsykler, hybrid-sykler og en rekke el-sykler. Disse er basert på en bremsekaliper som klemmer til rundt en metallskive ved hjulets nav (midten av hjulet). Dette er svært likt systemene som finnes på både biler og motorsykler og anses som det absolutt beste i dagens marked. Disse er de kraftigste bremsene, krever relativt lite vedlikehold og er svært driftssikre og finnes som både mekaniske (med wire) og hydrauliske (lukket system med olje).

Rammemateriale

Karbonfiber koster litt mer enn en aluminiumsramme, men den har en rekke fordeler sammenlignet med andre materialer når det gjelder rene kjøreegenskaper. Den er sterkere, lettere, stivere og mer behagelig å sykle på, siden det er et mer levende materiale enn aluminium. Karbonfiber er imidlertid litt mer følsomt for montering av tilbehør som du klemmer rundt rammen, som for eksempel låser eller barneseter. Dette fører til at karbonfiber best egner seg for sportsykler som racersykler og terrengsykler.

Aluminium er et prisgunstig og lett materiale, som passer for alle typer sykler. Det er enkelt å oppnå en virkelig lav vekt samtidig som man beholder styrke og gode kjøreegenskaper, og materialet er heller ikke følsomt for hva du monterer for tilbehør på det. Bare å tut og kjøre og montere på akkurat hva du vil på din sykkel!

Stål er et materiale som kan produseres i mange ulike kvalitetsnivåer. Stål kan bygges veldig billig, og finnes derfor på de enklere syklene i vårt sortiment. Men det kan også være et utrolig ettergivende, holdbart og behagelig materiale når man bruker virkelig fint stål. Det virkelig fine stålet finner man i mange sykler som er beregnet litt mer for langdistansesykling, for eksempel våre fine touring-sykler fra Surly, og Skeppshult-sykler som er bygget i svensk kvalitetsstål (som bidrar til veldig fine komfortegenskaper på de fleste underlag).

Slaglengde foran

Det å forstå slaglengde på en terrengsykkel kan virke som en skikkelig jungel. En enkel måte å forklare det på, er at jo lengre slaglengde sykkelen har, desto mer ujevn terreng er sykkelen tilpasset for. Sykler med 100 mm slaglengde er først og fremst tilpasset for Cross Country-sykling, altså raskere sykling i mindre teknisk terreng.

En sykkel med 120 mm slaglengde er kanskje det beste allround-valget, siden disse syklene ofte befinner seg mellom en rendyrket racemaskin og en sykkel tilpasset for røff og tøff kjøring blant kvist og stein. Disse syklene passer for alle mosjonister som ønsker å kunne komme seg frem i alle typer terreng, uten å ha ekstreme ambisjoner i noen retning.

En sykkel med 140 mm slaglengde eller mer er perfekt for deg som liker å gi deg ut i mer utfordrende terreng, og kanskje henge i en sykkelpark og sykle nedover bakker så fort du bare kan.

Mange hybrid-sykler har også støtdemping foran, rundt 60-80 mm slaglengde for å øke komforten. Dette bør ikke ses på som noe som gjør at sykkelen kan brukes som en terrengsykkel, men er hovedsakelig for å øke komforten på grusveier og flate stier eller spor.