Sykkelens historie gjennom hele 200 år
Var viktorianere med sykler de originale hipsterne? Lenge før vi hadde menn med formede skjegg i årgangsklær på Fixie-sykler, hadde vi menn med formede mustasjer i fasjonable klær på velosipeder og «penny-farthings» («veltepettere»). Akkurat som moten har utviklet seg gjennom tidene, har også sykkelen det. Mens det en gang var bilen som ble ansett som fremtidens transportmiddel, er det nå for tiden i økende grad syklister og nettverk av sykkelstier som virker å utgjøre majoriteten i byer verden rundt.
Last ned visuell tidslinje »
Sykkelens betydning kan ikke undervurderes: dens evolusjon ga mennesket dets første menneske-drevne tohjuls transportsystem, den frigjorde kvinner, og er et symbol på fremgang, på glede og underholdning, på frihet og nytelse. Den legemliggjør også håp, perfekt tilpasset til en fremtid som står overfor store problemer som klimaendring, en fedmeepidemi, og en økende befolkning - spesielt i byer. Det har virkelig vært en lang reise fra dens ringe begynnelse som kjepphest.
Mens det finnes heller tvilsomt bevis på at det fantes sykler før 1800-hundretallet, er det et bredt akseptert fakta at den første sykkelen ble oppfunnet i 1817 av en kar ved navn Baron Karl von Drais i Tyskland. Den ble kalt Laufmachine »
I løpet av 1860-tallet utviklet Pierre Michaux, grunnlegger av Michaux Company, den første virkelige populære og kommersielt vellykkede to-hjulede sykkelen, som hadde pedaler og roterende sveiver på fremhjulet »
Mellom 1869 og 1880 ble etterspørselen etter sykler som kunne brukes over lengre avstander og ved høyere hastigheter stadig større. Innen 1880-tallet hadde produsenter økt størrelsen på fremhjulet på sykkelen til hårreisende »
I løpet av denne perioden endret menneskers fokus seg, og i den vestlige verden døde sykkelhysteriet ned til fordel for biler, viden om ansett på den tiden som fremtidens transport. Etter det stormfulle 20-tallet »
| 1800 - 1830
Oppfinnelsen av den første sykkelen
Mens det finnes heller tvilsomt bevis på at det fantes sykler før 1800-hundretallet, er det et bredt akseptert fakta at den første sykkelen ble oppfunnet i 1817 av en kar ved navn Baron Karl von Drais i Tyskland. Den ble kalt Laufmachine, som betyr «løpemaskin» på tysk, og den ble patentert i 1818 som det første kommersielt vellykkede to-hjulede, menneskedrevne og styrbare transportmiddelet. Andre oppfinnere tok snart fatt i konseptet, spesielt Denis Johnson fra London, som laget en nyere, forbedret versjon av Drais” originale løpemaskin. Den ble skjært ut nesten bare av tre, med et styrbart fremhjul, og var utviklet for å halvere reisetid. Denne to-hjulede oppfinnelsen hadde ingen pedaler, og førere måtte usikkert drive kjepphesten fremover med føttene, og gli ned bakker, mens de prøvde å holde balansen. Med tilnavnet kjepphesten, etter barneleken, eller «dandy horse», og offisielt kjent som velosipeden, lignet den mer eller mindre formen på de to-hjulede syklene vi kjenner i dag.
"Den ble kalt Laufmachine, som betyr «løpemaskin» på tysk..."
Mellom 1818 og 1820 var det å eie en velosiped en dille som spredte seg over Vest-Europa og Nord-Amerika, og var ansett som en uvanlig og moteriktig artikkel å eie, spesielt i Londons sosietet. Imidlertid falt dens popularitet etter bare noen få år, og noen byer gikk til og med så langt som å forby bruken grunnet antallet ulykker mellom velosipeder og fotgjengere som dessverre inntraff. Tiårene mellom 1820-tallet og 1850-tallet så velosipeden forvandle seg til mange forskjellige former, hvor hver bygde på ideen om et menneskedrevet kjøretøy som fulgte lignende teknologier som velosipeden. Disse nye modellene hadde enten tre eller fire hjul (kjent som trehjulsykkel eller firehjulssykkel), og kom i en mengde forskjellige former, men nyere versjoner fikk ekstra funksjoner som tråbrett, pedaler og håndsveiver. Tråbrett ble brukt før sykkelkjeder ble utviklet for å plassere pedalene vekk fra drivhjulets nav, og pedalene ble brukt til å drive sykkelen forover.
| 1840 - 1870
Metallrammer og jerndekk
I løpet av 1860-tallet utviklet Pierre Michaux, grunnlegger av Michaux Company, den første virkelige populære og kommersielt vellykkede to-hjulede sykkelen, som hadde pedaler og roterende sveiver på fremhjulet, slik at føreren kunne drive sykkelen forover ved å tråkke på pedalene. Den ble en suksess over natten, og var, for et kort øyeblikkelig, veldig fasjonabel. Den hadde imidlertid noen negative aspekter. Bruk av stive metallrammer og jerndekk gjorde sykkelen besværlig, og sykler kunne veie over 45 kilo. Disse syklene ble kjent som «boneshakers» og, som navnet antyder, var de ekstremt ukomfortable og utfordrende å bruke, til tross for fjær-støttede seter. De var også upraktiske å stige på ettersom føreren måtte løpe ved siden og hoppe på salen i høy hastighet. Et antall endringer begynte å skje, inkludert bruk av gummidekk for å erstatte hjul med metalldekk, og kulelagre for å forbedre bevegelsen av fotpedalene. På dette tidspunktet ble også tre- og fire-hjulede velosipeder populære, noe som drev frem en prosess som ville se oppfinnere prøve å utvikle et utvalg av stadig mer effektive transportmåter. Kina, som i dag er kjent som verdens sykkelhovedsted, ble først introdusert for sykkelen på 1860-tallet av en kinesisk funksjonær ved navn Bin Chun, som hadde bevitnet velosipedene rase gjennom gatene i Paris under et besøk. Kina, som nylig hadde vært under vestlig styre, tok ikke varmt i mot nok en utenlandsk oppfinnelse, og avviste i stor grad ideen. Mot slutten av det 19. århundre var det hovedsaklig utlendinger som brukte sykler i Shanghai, mens innbyggerne fremdeles brukte bærestol eller den nyeste oppfinnelsen, rickshawen (oppfunnet i 1870). Det var simpelthen ikke akseptabelt for enhver respektabel kinesisk person å bevege seg rundt uavhengig, eller enda verre, bli sett svettende. Men til tross for den innledningsvis trege tilslutningen til denne to-hjulede oppfinnelsen, er det klart at Bin Chun hadde åpnet øynene for et av verdens største markeder for sykkelen.
| 1880 - 1910
Ny proposjoner og klesfrihet
Mellom 1869 og 1880 ble etterspørselen etter sykler som kunne brukes over lengre avstander og ved høyere hastigheter stadig større. Innen 1880-tallet hadde produsenter økt størrelsen på fremhjulet på sykkelen til hårreisende proporsjoner. Denne nye sykkelen med det enorme fremhjulet ble kjent som «penny-farthing», fordi den fra siden så ut som en stor britisk penny-mynt som ledet en mindre farthing-mynt. Andre navn var «high wheel» eller «ordinary bike», og den ble raskt populær, spesielt i Storbritannia og USA. Flere viktige oppfinnelser fra denne perioden bidro til å redusere rammens vekt og øke førerkomfort. Hjulets utforming ble videre forbedret med eiker og kulelagre. Selv om penny-farthing kun var populær en kort tid, ble den et symbol for sen-viktoriansk fritid. Det høye hjulet eller penny-farthings særegne utforming kan ha latt den gå lengre og raskere for hver omdreining av fremhjulet, men den var langt i fra praktisk. Styring var vanskelig, og å kjøre over ethvert hinder i veien var ekstremt farlig og kunne sende den uheldige føreren med hodet først i bakken. Faktisk ble det å lære å «take a header» (ta et fall) en nødvendig kunnskap som førere måtte lære seg.
"Styring var vanskelig, og å kjøre over ethvert hinder i veien var ekstremt farlig og kunne sende den uheldige føreren med hodet først i bakken."
Til tross for forbedringen som luftfylte gummihjul og bremser, gikk penny-farthing av moten etter kort tid. Innen slutten av 1890-tallet ble «sikkerhetssykkelen», med begge hjul i samme størrelse, en av de viktigste utviklingene i sykkelens evolusjon. Den ble rammen for dagens moderne sykkel, sammen med andre nøkkelegenskaper som festede pedaler som driver bakhjulet via kjede og tannhjul, og styre og gaffel som støtter fremhjulet, som fremdeles finnes på sykler i dag. Denne syklingens tidsalder ble kjent som «den gyldne tidsalder» eller «sykkelhysteriet». Den hadde også vidtrekkende effekter på kvinners rolle i samfunnet, noe som ga sykkelen det nye tilnavnet «frihetsmaskin». En kvinne som kunne sykle, kunne nyte en økning i fysisk mobilitet som var lik menns. Kvinner som syklet trengte også en mer praktisk type klær, da moter fra victoriatiden – som korsetter, lange, tunge skjørt, underskjørt eller fiskebeinsskjørt – begrenset bevegelsen på en sykkel. Denne nye transportmåten bidro til å fremme utviklingen av mer praktiske og kjønnsnøytrale klær for kvinner, som posete bukser eller delte skjørt.
| 1920 - 1950
Lekne barn holdt sykkelen i live
I løpet av denne perioden endret menneskers fokus seg, og i den vestlige verden døde sykkelhysteriet ned til fordel for biler, viden om ansett på den tiden som fremtidens transport. Etter «det stormfulle 20-tallet» kom «the Great Depression» - depresjonstiden. Verdens sinnstemning endret seg, med verdenskriger på 30- og 40-tallet, og deretter den kalde krigen på 50-tallet. På 50- og 60-tallet var bilen konge, og størstedelen av sykler ble solgt til barn, ikke voksne. I byer ble syklister ofte foraktet av sjåfører, da bilen ble den foretrukne transportmåten for de aller fleste. Men i Kina økte entusiasmen for sykling på 1920-tallet, og innen 1930-tallet ble de første samlebåndfabrikkene for utenlandsk-produserte sykler etablerte. Når Kina i 1949 ble Folkerepublikken Kina, bestemte Partiet at sykkelen skulle være befolkningens viktigste transportmåte. De fleste reiste mellom arbeid og hjem på sykkel, og innen 1958 produserte Kina mer enn en million sykler i året. Kina er faktisk frem til i dag verdens største produsent av sykler, og produserer rundt 60 % av alle sykler solgt i hele verden. Selv om verdens største sykkelritt ble avholdt for første gang ved århundreskiftet, var det umulig å fortsette løpet under andre verdenskrig. I 1947 returnerte sykkelrittet for første gang siden 1939. På grunn av krigen og de mange løpskanselleringene for så lang tid, var det helt åpent hvem som trolig kunne vinne. Tour-en ekskluderte også tyske og italienske lag (da Frankrike på det tidspunktet teknisk sett fremdeles var i krig med Italia). Ruten besto av 20–25 stadier gjennom Frankrike, Luxemburg og Belgia, med syklisten som nådde mål på kortest tid var vinner av det individuelle stadiet. Dette formatet med å dele stadiene ville fortsette til langt inn på 1980-tallet. I 1953 ble «poengsystemet» med den grønne trøyen introdusert (grønt ble valgt fordi løpet på det tidspunkt var sponset av en gressklipperprodusent).
| 1960 - 1990
Håp og freestyle
Etter krigene og den store depresjonen, bante 1960-tallet vei for det ville sekstitallet og det psykedeliske syttitallet. Det var et av de avgjørende øyeblikkene i vår nyere historie, en tid for håp og frihet til å utrykke seg i mote, kunst og musikk, bifalt av en generasjon som ikke var redde for å krysse grensene. Frihet for kvinner hadde kommet langt siden victorianske tider, og Mary Quants miniskjørt definerte en ny generasjon av frigjorte kvinner. Det var et tiår med endringer som også ga et varig inntrykk på sykkelens evolusjon, og i USA var perioden mellom midten av 60-årene og 1975 en av de største for sykkelens popularitet siden den ble oppfunnet. Det ble kjent som «sykkelboomen». Med en økt bevissthet om å holde seg i form ble salg av sykler doblet mellom 1960 og 1970, og doblet igjen mellom 1971 og 1975. Dette var tiden når BMX-sykkelen ble skapt, hvis utforming var inspirert av motocross-mestre, og hvis popularitet spredte seg gjennom popkulturen. Dens opptreden i kultklassikere som E.T., Karate Kid og BMX Bandits, sammen med freestyle BMXing, forankret dens popularitet blant ungdommen. Man kan påstå at terrengsykling har eksistert siden sykkelen ble oppfunnet, ettersom det tross alt var svært få veier med dekke i det 19. århundre. Men tidlig på 1980-tallet ble de første offisielle ekte terrengsyklene skapt. Disse syklene, som var basert på et design laget på 1970-tallet av en gruppe hippier fra California, var utviklet for all slags terreng, og ble primært brukt for ting som frirulling ned fjellstier, og kjøring off-road i terreng og langs stier. Når de først ble produsert, kunne disse syklene være like beinknusende som de originale «boneshakers», grunnet deres mangel på fjæring og bruken av tunge materialer. I løpet av 1980-tallet begynte imidlertid sykkelprodusenter å integrere høyteknologiske lettmaterialer som aluminium, støtdempere og gafler med fjæring på terrengsykler. Vanlige dekk på en terrengsykkel er brede og rillete for å hjelpe med balanse og gi føreren bedre «vei»-grep.
| 2000 - nåtid
Hipster-bevegelse, miljøvennlighet og infrastruktur
Nå for tiden støtter mange byer verden over aktivt opp om sykling, og har opprettet veldefinerte infrastrukturer for sykling. Flere og flere mennesker tar til sykkelen som en miljøvennlig og billig måte å komme seg rundt i byene på, samt en gøyal måte å holde seg i form på. Tidlig på 2000-tallet startet hipster-bevegelsen på steder som Brooklyn, New York og Portland, Oregon i USA, og spredte seg over den vestlige halvkule som en løpeild. Store klesmerker omfavnet denne bevegelsen, og borte ble motene som tvang syklister til å ikle seg ettersittende Lycra, eller bruke plastklips over flagrende buksebein. I stedet designet vanlige merker og designer-merker stilige og praktiske klær for bysyklister, noe som betydde at selv den mest kresne syklist kunne kle seg for å imponere mens de syklet rundt i byen. I store byer i Europa og USA, som Amsterdam, New York og London, har sykkeldelingsprogrammer gjort det mulig for enhver å enkelt hente og levere en sykkel ved tallrike utpekte punkter i hele byen, for en enkel og rimelig måte å unngå trafikkork, og komme seg fra A til B enkelt og komfortabelt.
" På mange måter er det som om sykkelens evolusjon har gått i full sirkel. "
Ettersom urban sykling har blitt mer populært, så har også trenden med å tilpasse sykler økt, og ført til skapelsen av den «ultimate hipster» fixed-gear, eller «Fixie-sykkelen. På mange måter er den en sykkel i dens mest grunnleggende form, en sykkel med kun et gir og uten frihjul. Men dette har også en bakdel: det er umulig å trille hvis du kjører en fixie. På mange måter er det som om sykkelens evolusjon har gått i full sirkel. Fixie-sykler er ideelle for sykling i bykjerner, og, fordi de tvinger deg til å tråkke uansett hvor langt du skal, eller i hvilken retning du skal (opp eller ned), hjelper de deg også med å holde formen. En gjennomsnittlig fixie er også mye lettere enn andre sykler, noe som gjør den til en ideell pendlersykkel – nesten som en smart bil for syklister. Hvorfor er de så populære? Kanskje fordi, i en verden med masseforbrukerisme, er de enkelhetens siste utpost, strippet ned for å bli den definitive klassiske sykkelen. Men hipster eller ikke, fixed-gear-sykkelen har blitt populær hos alle typer mennesker som ønsker å komme i kontakt med omgivelsene og miljøet.