Kvinnelige skandinaviske sykkelryttere du må kjenne

Mie Bjørndal Ottestad er en profesjonell sykkelrytter fra Oslo, som sykler for UCI Andy Chlek-CP NVST-Immo Losch som landeveissyklist. Hun er bare 25 år gammel og har virkelig imponert innen sporten. Hun har en UCI-rangering på hele 70. Ottestad har blant annet vunnet Norgesmesterskap i 2020 på fellesstart i Røyse. Vibeke Lystad jublet da hun trodde hun hadde kommet i mål, men så viste det seg at Ottestad var ni millisekunder foran. Hun har siden 2022 stolt båret det norske lagets trøye. Ottestad har også tatt bronse under NM i Kristiansand, da hun var en del av vinnerlaget til Asker CK. Uno-X ble selvsagt en del av den kvinnelige verdensturneen fra 2022, selv om de først ble nektet deltagelse av UCI. Mie Ottestad er derfor en av flere spennende sykkelryttere, som det er verdt å følge med på. Hun har mye å by på innen sykkelsporten, for den som følger med. Ottestad opplevde nylig et dramatisk massevelt, i andre etappe av turneringen. Uno-X rytteren kom heldigvis sterkt tilbake, noe som viser hennes styrke og pågangsmot.

Anne Dorthe Ysland fra Melhus sykler for profflaget Uno-X Cycling Team allerede som 20-åring. Hun har en drøm om å bli historisk, noe hun kanskje allerede er i ferd med å oppfylle. Hun har blant annet vært med på Norgescupen i Stjørdal, hvor hun vant det 13 kilometer lange løpet på hele 35 sekunders margin. 2021 var hennes aller første sesong som senior i sykkelritt. Hun var blant annet årets talent i 2019, med gode prestasjoner for Gaudal SK. Hun var bare 17 år den gangen. Ysland er ganske offensiv og selvfølgelig også reflektert som ung kvinnelig sykkelrytter med store og tydelige ambisjoner. Hun er en type sykkelrytter som satser fullt, og kjemper om medaljene. Ysland er blant annet lagkamerat med Mie Ottestad. Mie selv har uttalt at Anne Dorthe Ysland kjører offensivt i ritt og prøver å gripe alle mulighetene hun får. Ysland er inne på sin andre sesong som senior, noe som betyr at hun fremdeles har tid på å blomstre innen denne sporten.

Susanne Andersen er en 24-år gammel sykkelrytter fra Stavanger. Hun sykler for Team Hitec Products og Stavanger SK. I 2015 ble hun nominert til Statoil Talentpris, som en av Norges største talenter innen sykkelritt. Andersen deltok på juniorenes tempo- og landeveisritt i Sykkel VM i Qatar i 2016. Der fikk hun en 13-ende plass på tempoen og tok bronse i landeveisritt. Under landeveisrittet i U23-klassen i EM for landeveissykling 2017, fikk hun sølv. Hun kom dermed bak Pernille Mathiesen fra Danmark. Verdensmesterskapet i landeveissykling 2017, kom hun på sjuendeplass på fellesstarten. Dette er dermed en sykkelrytter med mye talent, som også har oppnådd en god del innen sporten. I 2022 har hun blant annet syklet med Uno-X, som Anne Dorthe Ysland og Mie Ottestad. I Uno-X sykler huns som lagets sentrale leder og kaptein. Fra 2020 til 2021 har hun også syklet for lag som Sunweb og DSM. Sykkelrytterens tre år i DSM gjør at hun har nyttig erfaring å ha med seg videre i Uno-X.

Katrine Aalerud er en 27-år gammel sykkelrytter fra Vestby. Hun sykler for Movistar Team. Dette laget er et spansk profesjonelt sykkellag opprettet i 2018. Hun startet med bronse i fellesstarten under NM i landeveissyklingen i 2016, hvor Bryne CK vant lagtempoen med henne på laget. Der deltok hun også i VM i landeveissykling i 2017, hvor hun kom på en 39. plass på fellesstarten. Hun kom blant annet på en tredjeplass i Internationale Thüringen Rundfarht der Frauen i juli i ungdomsklassen. I Ladies Tour of Norway 2016, kom hun på 13.-plass i ungdomsklassen. Totalt en 28.-plass. Hun har også kommet på en 21.-plass i temporittet under EM i landeveissykling i 2016, men på en åttendeplass i U23-klassen. Hun fullførte dessverre ikke fellesstarten på grunn av et stygt fall et kvarter ut i løpet. Aalerud har blant annet syklet for danske Team Virtu Cycling i 2018, hvor hun har fullført etapperittene Giro d’Italia og Tour de l’Adeche med 9.-plass i Ardeche som beste plassering. Hun fortsatte i 2019 i internasjonale etapperitt, med både syvende plass i Emakumeen Bira og Ardeche. Hun deltok samme året i VM både i fellesstart og tempritt. Fra 2020 gikk Aalerud over til Team Movistar. Hun landet en 24.-plass under fellesstarten i VM samme år. Hun klarte å bli norsk mester i tempo, hvor hun klarte å ta en niende plass i det bakkete endagsrittet Liège-Batsogne-Liège. I 2021 syklet hun blant annet med verdensmester Annemiek Van Vleuten. Aalerud ble nummer fem, mens Vleuten ble nummer to. Når det gjelder medaljer i norske mesterskap har hun tatt gull på 30 kilometer tempo både i 2020 og 2021.

Emma er født i Silkeborg i 1999. Hun er ikke den eneste syklisten i familien, hun har også søsken som gjør det stort i sporten. Allerede som syvåring var hun ute og prøvde seg på sykkelen. Silkeborg-området tilhører også noen av de mer kuperte landområdene i Danmark, så det var ikke bare å trening på flate veier. Det gikk så bra med syklingen, at de to søsknene for eksempel vant det danske enkeltstartsmesterskapet hver i 2022. Reisen dit startet i Herning Cykle Klub, hvor Emma tidlig utviklet seg til å bli et lovende talent og senere til litt av en stjerne, som i 2017 sikret seg proffkontrakt etter noen år med Team Rytger. På Dansk Mesterskap i linjeløp i Rønde i 2015 vant Emma sølv etter Amalie Dideriksen. Året etter tok hun imidlertid som 17-åring revansj i Vordingborg og endte som dansk mester foran samme Amalie Dideriksen. 2017 ble kanskje et enda bedre år med gull i linjeløpet på junior-DM, sølv på VM for juniorer på linjeløp, sølv på enkeltstart på EM enkeltstart og bronse på linjeløp. I 2018 og 2019 resulterte det i noen andreplasser og en enkelt tredjeplass. I 2020 kom Emma tilbake til toppen og vant DM i linjeløp. Det resulterte også i bronse ved U23-EM i linjeløp samme år. 2021 bød på et hav av seire og flotte andreplasser i både etappe- og endagsløp. Det var også et lovende 2022 på gang med den nevnte gullmedaljen på DM på enkeltstart og gull på linjeløpet Le Samyn des Dames. Men i juli 2022 var hun involvert i en stygg krasj under et etapperitt i Frankrike. Heldigvis viste det seg imidlertid at hun slapp unna uten for lang pause eller andre alvorlige skader, så jakten på mer suksess har fortsatt. Både broren og mannen hennes er forresten profesjonelle syklister med god suksess. Så de må nesten ha små sykler i blodet i den familien.

Cecilie er født på Frederiksberg i 1995. Det er ingen opplysninger om hun har trent opp og ned Valby bakke, men det er ikke utenkelig, da hun takler både opp- og nedstigninger ganske bra. Nå for tiden trenger hun nok heldigvis ikke bekymre seg så mye for om det er rødt lys når hun kommer ned en bakke, når hun løper eller trener fjellklatring. Hun startet med å skaffe seg erfaring innen sykling i sykkelklubben KCK Herlev. Her minnes styrelederen hvordan hun ga guttene kamp til streken allerede i tidlig alder. Sykkelinteressen oppsto ved en ren tilfeldighet da hun som 13-åring valgte å gå i bursdagsselskap på den lokale sykkelklubben i Herlev. Her klarte de å vekke interessen for sykkelsport, og kanskje grunnen til at hun gjør suksess på sukkelsetet i dag. Fra starten opplevde hun å være den eneste jenta på laget. Noe som imidlertid ikke plaget henne. Hun er flink til å rope ut og sette hælen i når hun føler at kvinnesiden av idretten hennes blir ignorert eller forbigått av media, og kvinnesykling blir dermed nedprioritert. Hun har også blitt noe av en galjonsfigur for dette internasjonalt. Hun har også tilnavnet Cykel-Cille og er kjent for sitt smil, sprudlende personlighet og målrettet utsagn, der hun kaller en spade for en spade. Dette har faktisk også – sammen med flotte resultater – bidratt til å gjøre henne til litt av et forbilde. Flotte resultater er imidlertid det som har drevet henne fremover og gitt henne mulighetene hun har hatt, og fortsatt vil ha, til å kjøre de største internasjonale løpene. Merittlisten starter allerede i 2012, da Cecilie fikk andreplass i junior damenes enkeltstart i VM i Limburg i Nederland. Hun ble dansk mester i individuell start i 2016, 2017 og 2018 og i linjeløpet i 2022. I tillegg er det seire i et hav av både store og små sykkelritt rundt om i verden – både endags- og etappeløp. Som noe litt spesielt for en danske har det også blitt fjelltrøyer til etapperitt. Privat bor hun for tiden i Girona, Spania, hvor hun er en del av en veriabel sykkelkoloni og trives med optimale treningsforhold. Hun har også funnet sin partner innen sykling, til og med nesten på veien. Noe som heller ikke ser ut til å være helt uvanlig i sykkelsporten. 2022 har også vært en spennende sesong, og Cecilie tramper videre mot ytterligere suksesser.

Julie ble født i Århus i 1992, hvor hun også bor i dag. Hun begynte å sykle da hun var 14. Hun hadde drevet med friidrett, spesielt løping, men en skade i en akillessene gjorde at hun gikk over til sykling, og det var her hun ble forelsket i sporten. Hun startet i Odder Cykelklub, hvor hun syklet hele juniorkarrieren og første året som senior. I 2013 fikk hun sin første ordentlige proffkontrakt og har siden den gang kjørt mange sykkelritt i tillegg til litt banesykling. Privat danner hun par med den danske syklisten Lasse Norman Hansen. Ved OL i Tokyo, arrangert i 2021, vant hun sølvmedalje i parløp sammen med Amalie Dideriksen. Sammen ble de to kåret til årets kvinnelige syklister i Danmark i 2021. Gjennom årene i sykkelsporten har Julia vunnet flere danske junior- og seniormesterskap på både landevei og bane, samt seire i flere internasjonale ritt. Hun ble europamester i par, også sammen med Dideriksen, i 2018, men selv beskriver hun OL-sølvet fra Tokyo som høydepunktet i karrieren. Å representere Danmark ved et OL hadde vært drømmen hennes siden hun så OL i 2000 fra Sydney på TV som åtteåring og følte den olympiske atmosfæren. Den gang var det imidlertid friidrettstreneren hun fortalte at hun skulle til OL. Etter å ikke kvalifisere seg til OL, som dessverre nok manglet litt av stemningen som Julie nettopp hadde opplevd gjennom TV, har Julie befunnet seg i et lite vakuum og finner seg selv på et sted i karrieren hvor slutten ikke er så langt unna. Men hun tråkker på pedalene fortsatt, selv i de tøffeste løpene, mens hun prøver å tenke på en ny drøm, et nytt mål. Hva det blir, vil tiden vise.

Rebecca ble født i Herlev i 2000. I 2008 begynte hun med stuping fra springbrett – en disiplin som vanligvis praktiseres i svømmehaller og langt fra sykling. Her hopper du fra kanter, og akrobatiske og tekniske ferdigheter i kroppsbeherskelse vurderes. Her vant Rebecca en utrolig lang rekke danske mesterskap som junior og var godt i gang som senior. Hun var også en del av den Danske landslagstropp fra 2012, men en ryggskade i 2019 satte en stopper for denne ellers vellykkede og meget lovende karrieren. Rebecca er ikke typen som legger seg på sofaen og synes synd på seg selv. I stedet kastet hun seg på sykkel og begynte å trene landeveissykling høsten 2019 på Arbejdernes Bicykle Club. Allerede i 2020 kjørte hun sitt første løp som B-rytter og rykket raskt over til A-serien, hvor hun endte på femteplass på enkeltstart i Dansk Mesterskap. Samme år ble hun totalvinner av den splitter nye DCU Ladies Cup. Privat danner hun par med syklisten Marcus Sander. Rebecca har klart å gjennomgå en fantastisk transformasjon fra starteliten til sykkeleliten og har allerede vist meget lovende resultater. 2022 har imidlertid bydd på noen utfordringer i en spennende karriere. Men Rebecca har tidligere bevist at litt motgang ikke stopper henne, så sykkelhjulene fortsetter å rulle, og vi kommer garantert til å se mer til henne i fremtiden, hvor hun også vil fortsette å utvikle seg og modnes som syklist. Talentet er definitivt der med det hun har vist og oppnådd frem til i dag.